Helt normalt i det fleste turistbyer verden over, men en landevinning i Belfast. For ti år siden var det ikke én eneste turist som ville finne på å reise til den nordirske hovedstaden, men i dag bringer turistene betydelige inntekter til byen.

Belfast har mye å by på: Vakre omgivelser, særpreget arkitektur, interessante museer og hyggelige puber. Det er likevel ikke til å komme fra at byens voldsomme historie er mest interessant for de fleste tilreisende. De kommer for å se sporene av 40 år med væpnet konflikt.

Det vet lokale entreprenører å benytte seg av, og det er her dobbeltdekkerne kommer inn i bildet. Men du kan også velge å se de katolske og protestantiske bydelene fra baksetet i en klassisk svart drosje.

Uansett hva du velger, er du sikret guiding av eksperter. Du får med deg det meste byen har å by på, men slipper de grusomme detaljene.

Veggmalerier

Belfasts veggmalerier er viden kjent og et håndfast bevis på den nordirske konflikten. De er også byens største turistattraksjon. Over hele byen har både katolikker og protestanter utviklet veggmaleri til propagandakunst av høy klasse.

Felles for maleriene er at de er utført i kjempeformat. De dekker hele murer eller gavlvegger, særlig i boligstrøkene rundt sentrum.

De fleste av maleriene er klart militante og viser gjerne maskerte geriljasoldater med våpnene klare. Andre viser folk med heltestatus i de to befolkningsgruppene. For eksempel protestantenes store lederskikkelse, Sir Edward Carson, mannen sørget for at Nord-Irland forble britisk da Irland fikk sin uavhengighet. Eller Bobby Sands, IRA-mannen som sultet seg til døde i et britisk fengsel.

Atter andre viser kjente symboler, som den røde hånden – et viktig symbol for Nord-Irlands protestanter. Eller det grønne, hvite og oransje irske flagget.

Kunstnerne oppfattet seg selv som deltagere i kampen på den ene eller andre siden.

Upolitisk kunst

Likevel ble det også under den væpnende konflikten laget veggmaleriene som ikke var ledd i kampen mellom de religiøse gruppene. Et kjempebilde er laget til minne om «Titanic», katastrofeskipet som ble bygget i Belfast. Man kan spørre seg om det er vits i å feire et skip som etter alt å dømme var feilkonstruert og bygd av annenklasses materialer…

Flere bilder viser alle fotballelskeres Georgie. George Best ble født i bydelen Creggagh. Innbyggeren her har hedret ham med et kjempemaleri.

Og faktisk finnes det også veggmalerier med motiver fra Narnia-bøkene.

I dag males det ikke lenger krigsbilder på murveggene i Belfast. Isteden betales kunstnere for å vedlikeholde gamle bilder fordi de har blitt et enestående kulturuttrykk for folket i Nord-Irland.

Andre kunstnere har funnet nye emner. Det finnes veggmalerier som hyller Cuba, mens andre klart forteller hva kunstneren synes om George W. Bush. Atter andre tar opp frigjøringskamp verden rundt.

Trygg by

Uansett hva «skriften på veggen» måtte antyde: I dag er alle turister svært velkomne til Belfast.

– Og det kommer faktisk veldig mange hit, forteller Josephine McGurk, presseansvarlig ved turistkontoret i Belfast.

Byen har 6,9 millioner tilreisende i året. 1,2 millioner av dem er utlendinger som overnatter minst én natt, og reiselivsnæringen i Belfast generer nå 313 millioner pund (nærmere 3,2 milliarder kroner) i året.

Den nordirske hovedstaden regnes i dag som like trygg som de fleste andre storbyer i Europa.

Liam King fra Dublin besøker ofte Belfast og kan fortelle at situasjonen i byen har endret seg radikalt siden den såkalte langfredagsavtalen ble inngått i 1998.

– I dag er det ikke noe problem for en katolikk fra Dublin å besøke Belfast. Tidligere var jeg nøye med alltid å bruke den engelske versjonen av fornavnet mitt, William, når jeg krysset grensa til Nord-Irland. Alt slikt er unødvendig nå, forteller han.

– Tilreisende er velkomne over hele byen, bekrefter Josephine McGurk, men når vi spør om byens uteliv fortsatt er delt i katolske og protestantiske utesteder, blir hun langt vagere: – Det kan jeg ikke kommentere… (ANB)