I sitt brev til statsråd Laila Dåvøy peker fosterfaren på det offentliges organisering av barnevernsarbeidet knyttet opp mot enkelthandlinger.

- Jeg er klar over at departementet foretar enkelte innskjerpinger overfor kommunene, men reagerer når departementets ledelse i offentlig debatt kategorisk avviser en stortingsrepresentants påstand om at barnevernet “farer med løgn”. Som fosterfar for en 12 år gammel gutt siden han var tre år, kan jeg dessverre dokumentere at så skjer.

Maktmisbruk

Fosterfaren skriver videre blant annet at han har merket seg at den politiske ledelse ønsker å rette opp feil som er blitt foretatt mot hundrevis av barnevernsbarn på 50- og 60-tallet. Han presiserer videre at det i hans tilfelle er barnevernsetaten i Moss kommune som har misbrukt - og fortsatt misbruker sin makt.

- Kommunens saksbehandlere har ikke hatt noen ting å utsette på min oppfølging av gutten fra han var tre år. Heller ikke etter samlivsbruddet i fjor.

Alt for lang tid

Han er også lei for at behandlingstiden for å få saken for retten tar et helt år og mener “sønnen” i mellomtiden har opplevd dramatiske relasjonsbrudd.

I brevet til nyutnevnt Fylkesmann Anne Enger Lahnstein, som altså ble sendt for kun noen få dager siden, viser han til tidligere brev med klager over mangelfull saksbehandling i Moss kommune.

- Fungerende Fylkesmann sendte den 5. november i fjor klagen videre til Moss kommune og bedt sistnevnte om å avgi et svar innen den 20. desember 2003. Klagen er ennå ikke besvart.

Utilstrekkelig

Fosterfaren mener dette bekrefter at Moss kommune ikke har et tilstrekkelig barnevernsapparat som er opptatt av å forvalte sitt store ansvar innenfor de saksbehandlingsregler som skal sikre at gode beslutninger blir tatt.

Han ber nå om Lahnsteins syn på hvorvidt kommunen er pålagt å begrunne sine vedtak eller å svare på brev. Videre ønsker han å få avklart hvilken saksprosedyre han kan følge når kommunen i brev av 1. desember avslo søknaden om å få ta fostersønnen med på vinterferie til syden.