Like fullt er det nettopp det som nå har skjedd. Hittil har imidlertid nyheten vært lite kjent utenfor botaniske fagkretser. En leder i det anerkjente tidsskriftet Blyttia (1/2006) levner imidlertid ingen tvil om hvor sensasjonelle det botaniske miljøet mener de aktuelle funnene faktisk er:

«Midt i Oslofjordsområdet [...] har det dukket opp [...] to nye sørøstlige karplantearter for Norge (fargemyske Asperula tinctoria og bakkeknapp Scabiosa columbaria), samt dertil en art som for få år siden ble nyfunnet i samme område (solrose Helianthemum nummularia) og en art som nå får sitt første funn utenfor Indre Oslofjord (hvitmure Drymocallis rupestris). Ikke siden ‘pionertiden’ på 17-1800-tallet har antakelig landet blitt beriket med slike sensasjoner [...]. Vi får oppsummere med at miraklenes tid innen utforskningen av norsk natur nok ikke er helt over!»

Gledeshyl og hakeslipp

De tre som står bak annonseringen av funnene, Camilla Lindberg, Gunnar Engan og Jan Ingar Båtvik, er nærmest ekstatiske i sine uttalelser til Blyttia. Lindberg kaller området «en spill levende skattkiste», og sier at «Jeg som er oppvokst på Jeløya følte en stor stolthet og kanskje enda større ydmykhet over dette landskapet med alle disse botaniske godbitene.» Båtvik forteller at «Overraskelsene var så mange og så massive at vi som fikk gleden av å være med fra begynnelsen, vekslet mellom ville gledeshyl og mistenkelig undring med varierende grad av hakeslipp. Kan dette være mulig [...] Nærmere full Klondike-stemning tror jeg det skal være vanskelig å oppleve i Østfolds natur.» Engan konstaterer at «Selv om Jeløya er relativt liten, består den av hele 39 km²-ruter som nær sagt alle som en inneholder kjente botaniske godbiter.»

Bygges ned

I artikkelen skriver de tre at funnene antakelig er såkalte reliktforekomster, det vil si de siste restene av bestander som hadde et langt større utbredelsesområde i en fjern fortid, da klimaet var varmere enn i vår tid. De slår fast at øyas gunstige klima og spesielle geologi har vært av stor betydning for plantenes overlevelsesevne, og at «Det er en selvfølge at dette unike naturområdet må sikres mot hyttebygging eller andre utbyggingsformål.» De peker også på at «Solvendte kyststrekninger blir bygget ned da ivaretakelse av sjelden og sårbar natur veier for lite i kommunalregskapet. En solrose kan ikke betale for seg på annen måte enn å glede oss som ennå bryr oss om detaljrikdommen i naturen.» Videre understreker de betydningen av at «lokaliteten skjermes mest mulig for unødvendig ferdsel» og at den får «best mulig skjøtsel og vern».

Ingenting konkret

Gunnar Bjar på Fylkesmannens miljøvernavdeling sier til Moss Dagblad at oppdagelsene på nordre Jeløy kom for sent til at det var mulig å ta dem med i vurderingsgrunnlaget for den såkalte Oslofjordverneplanen, og at avdelingen så langt ikke har gjort noe konkret med den nye kunnskapen. Han konstaterer at det ikke foreligger planer om noe nytt verneforslag, men at funnene vil kunne påvirke framtidig saksbehandling.