Etter at Moss Dagblad i løpet av første halvår 2004 har hatt en rekke saker som tar for seg både enkeltsaker og prinsippielle sider ved barnevernet generelt og barnevernet i Moss spesielt, har Moss Kommune funnet det formålstjenlig å engasjere sin advokat for å se på vår rolle. Resultatet er blitt at Moss Kommune, ved advokat Heidi Andresen, har anmeldt Moss Dagblad til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Vi antar at advokat Andresen nøye har vurdert vår rolle, og særlig om det i vår fremgangsmåte i sakene, foreligger noe straffbart forhold. Så langt kan vi ikke anta at hun mener det, siden det er PFU som har fått saken på sitt bord.

PFU er pressens eget etiske renholdsverk, og fordi saken nå verserer der, vil vi selvsagt ikke argumentere mot Moss Kommune i enkeltsakene som kommer fram, bortsett fra på ett område: I et leserinnlegg i Moss Dagblad mandag 14. juni (side 7) hevder forvaltningssjef Bjørn Olavesen at vår vinkling på sakene er “ensidig og til dels konfliktskapende”.

At vi i noen grad har vært, og vil forbli, konfliktskapende, er riktig. Det er noen ganger vår oppgave, selv om vi må betenke oss nøye før vi går inn i slike saker. Påstanden om at vi er ensidige, vil vi imidlertid raskt arrestere. To ganger i denne perioden har vi presentert saker med personer som har stått fram og fortalt hvordan barnevernets inngripen har betydd mye positivt for dem som klienter. Man skal være forsiktig med å bruke floskler, men ord som “de reddet livet mitt” har vært benyttet. Vår vinkling i barnevernssakene vi har omtalt har med andre ord ikke blitt til ved en “skjult agenda”, men vi er opptatt av at også barnevernet – gjerne i ettertid – også må kunne svare for sine beslutninger og eventuelle feiltrinn. Vi kan ikke ha en offentlig instans som så til de grader går inn i enkeltmenneskers livssituasjon som – på grunn av taushetsplikten – unndrar seg offentlighet.

Barnevernet i Moss har hatt følelsen av at vi “forfølger” dem, og det er selvsagt ikke riktig. Det er barnevernet som fenomén vi har villet ta for oss, og fordi vi er en lokalavis, må vi fra tid til annen ta i saker som er både vanskelige og delikate. Hensynet til enkeltmennesker og kravet om en viss anonymitet må selvsagt ivaretas, og det mener vi at vi har gjort i disse sakene.

Signaler fra barne- og familiedepartementet er også soleklare: Barnevernet må bli en mer åpen etat. Ikke i enkeltsaker, selvsagt, men i stor grad som offentlig instans. Når barnevernet i Moss forlanger å bli intervjuet skriftlig, bidrar ikke dette til å gjøre etaten mer åpen.

Det bør være et mål for barnevernet å bli en mer “ufarlig” etat i godtfolks øyne. Det gjøres først og fremst ved åpenhet, og vi har rettet et par spørsmål til barnevernet i Moss på denne siden (og det er vel skriftlig nok) som vi ikke har fått svar på. Å ufarliggjøre seg med advokathjelp er neppe veien å gå...

“Side 2” er tilbake

Vi går inn i en ferietid da avisene også blir preget av at det er stille i det politiske landskapet. Vi i Moss Dagblad bestreber oss på å lage en lokalavis så nær folk i vårt distrikt som overhodet mulig. Derfor vil vi alltid på lederplass behandle temaer som er aktuelle i vårt distrikt, eller i hvert fall har innvirkning på dagliglivet til våre lesere.

I ferietiden gjør vi det litt annerledes. Side 2, som vanligvis er forbeholdt avisens lederkommentarer, vil i noen tid fremover også gå over til å presentere folk og problemstillinger i lokalmiljøet på en annen måte. Med våre portrett-liknende intervjuer, der både kjentfolk og andre får slippe til med sine synspunkter, vil vi på denne måten få fram problemstillinger som ikke til daglig blir fullt så synlige i våre spalter. I tillegg er siden åpen for lederkommentarer fra avisas journalister.

Moss Dagblads journalister vil møte folk fra de fleste områder og samfunnslag og vil forsøke å få fram hva som ligger våre lesere på hertet.

Forsøket med en “ny” side 2 ble en suksess i fjor, og vi håper at folk som er interessert i debatten i lokalmiljøet følger med, og det er fullt mulig å gi oss tips om personer som har noe på hjertet når det gjelder lokale saker som fortjener belysning.

Redaktørens leder er selvsagt tilbake som vanlig etter ferien, men i mellomtiden håper vi at så mange som mulig vil komme til orde på denne siden, som vil fungere som en “folkets talerstol” i sommer. God sommer!