Det foreligger lite skriftlig materiale om Jeløy, så også derfor er Schilvolds bidrag svært velkomment. Men først og fremst har vi fått et en vakker og solid dokumentasjon av deler av fortid og nåtid på øya, med milde men bestemte ønsker og anvisninger for framtiden.

Det første som slår meg er den vare og lyriske, tidvis nærmest kontemplative, språkføringen. Schilvold byr på seg selv, og legger ikke skjul på at " i denne boka har jeg lagt min sjel". Likevel blir det ikke livsfjern føling i fjæra, hvor forfatteren for øvrig har tilbragt utallige timer med kastestang, men man bør gire ned og være til stede i teksten for å få med alle nyansene og opplevelsene. Så kan man jo ta turen i forfatterens fotspor etterpå, og se, lukte og lytte selv.

Når man leser Schilvolds tekst er det nærliggende å tenke på den amerikanske naturfilosofen Henry David Thoreau (1817 - 1862), som kunne fortape seg i undring og lykke over en liten detalj i skogen, men som også var en av de første som så de store, økologiske helhetene.

Nå er det langt fra bare stemninger og mild nostalgi som preger de 340 sidene. I tillegg til forfatterens egne fotografier, som er en imponerende prestasjon i seg selv, er boka fylt av nyttig og interessant stoff både fra fortid og nåtid. Han trekker opp historiske linjer, og lar oss møte eldre mennesker som har noe å fortelle fra gamle Jeløy. Det er først og fremst den landlige delen av øya han skriver om, og dermed er det naturlig at gårdene og deres beboere får en sentral plass.

I et verk som dette er det også naturlig at geografien, de fysiske omgivelsene, vies omfattende plass, og slik også her. Schilvold har gått alle stiene og vært på alle fiskeplassene, og formidler det med grundighet og dybde. Til glede for oss som kjenner igjen stedene samtidig som vi lærer masse nytt om dem, og for innflyttere som her har fått et glimrende redskap i prosessen med å bli kjent på Jeløy.

Et eget kapittel er viet Edmund Ree (1920 - 2005), kunstmaleren og lokalpolitikeren som mer enn noen andre har talt Jeløys sak, og som forfatteren kaller "Jeløyas edle ridder".

En liten, pussig inkonsekvens til slutt: I bokas tittel heter det Jeløy, men i teksten Jeløya.

Men alt i alt, jeg er imponert, og glad for at vi har fått denne boka.