Moss Dagblad kom med sin siste utgivelse den 31. mars 2009.
Du ser nå på den arkiverte utgaven.
Det var mens han var i Australia at Edmund Schilvold begynte å tenke på å skrive en bok om Jeløy.
Distansen til hjemlige trakter brakte minner og stemninger fra barndommen og oppveksten på Grimsrød, Refsnes og Framnes.
Og nå er det fullt trøkk, med signering av "For alltid Jeløy. En hyllest til Oslofjordens perle" lørdag i bokhandlene i sentrum, og lansering med ordfører og stor stas på Røed gård på søndag.
– Dette er stort for meg, nå har jeg holdt på med denne boka siden høsten 2003, og spesielt de to siste årene har det vært intenst. Alt jeg har hatt av fritid har gått med til dette prosjektet, forsikrer forfatteren.
Fange lyset
Selv om det også er faktastoff og historikk i boka er det det vare, poetiske som mest preger både tekst og foto. Schilvolds engasjement for natur og miljø kommer til uttrykk på mange måter, og han tar oss med på betraktninger og filosofering av universell karakter, samtidig som han holder oss på Jeløy.
– Jeg har lagt en del vekt på folklore, og blitt kjente med mange eldre mennesker som har hatt mye interessant å fortelle. Dermed har det blitt en god del historie og historier fra vanlige menneskers perspektiv. Spesielt har jeg fått mye nyttig stoff fra de om lag 15 bondegårdene på øya.
– Du legger også stor vekt på foto?
– Ja, jeg gjør det. Jeg vil at det skal være mer enn tilfeldige knips, ideelt sett vil jeg at bildene skal ha en egenverdi, gi et kunstnerisk uttrykk. Det er nok ganske ambisiøst, og ikke lett å få til, men det er noe jeg har strukket meg etter. Og jeg har fartet rundt med kamera og stativ til alle døgnets tider, og det har tidvis vært hektisk. Noen ganger har man bare noen minutter på seg for å fange det rette lyset, for eksempel.
Årstidene
Schilvold har ambisjoner om å si noe om Jeløys sjel, stedets vesen, han er ute etter å finne det dypere og udefinerbare som er vanskelig å beskrive.
– Du er ikke redd for å bli betraktet som en jeløysjåvinist?
– Ikke i det hele tatt. Jeg kunne skrevet om Irland, Tasmania eller Hamarøy, men det er på Jeløy jeg har vokst opp, og det er herfra jeg har noe vesentlig å fortelle. For øvrig setter jeg ikke særlig pris på overdrevet patriotisme, jeg har et syn på verden, litt naivt, kanskje, at vi er ett stort samfunn i denne verden, ett stort økosystem. Og jeg har skrevet om en liten, men betydningsfull del av det store, fordi jeg kunne gjøre det. Men det er faktisk perspektivene jeg har fått gjennom utenlandsopphold som har gjort dette mulig for meg. Det var forfriskende å bo i Australia i to år, hvor jeg studerte design, men det var også skjellsettende å erfare lengten etter den nordiske naturen, for ikke å snakke om de skiftende årstidene.
– Tåler Jeløy mer utbygging, da?
– Jeg er ingen miljøfundamentalist som mener at man ikke kan røre noe som helst her på øya, men det er nok mange som har en tendens til å glemme at det allerede er bygd svært mye her. Nå kan vi ikke ta noe særlig mer før vi mister helheten for eksempel på midtre Jeløy, med sammenhengende natur og kultur fra sund til fjord.
Avslutter Edmund Schilvold, som er spent på hvordan boka vil bli mottatt. Og som ikke ser bort fra at det vil komme nye prosjekter.