Opera-Musikalen er den sanne historien om livene til Ketil Moe og Mark Wang, og det er Thomas Stanghelle (27) som har skrevet tekst og musikk til stykket hvor han selv har rollen som Mark Wang.

En av forestillingene skal holdes i regjeringssalen “The Great Hall of the People" i Beijing, hvor ingen har opptrådt siden Pavarotti. Det gir et perspektiv på hvor viktig kineserne synes stykket er.

Opprinnelig var stykket et 20 minutter lang miniopera Stanghelle skrev som elev ved musikkonservatoriet i Trondheim, men er nå blitt en fullverdig versjon på to timer. I sommer har de spilt for fulle hus i Lyngdal og kritikken har vært meget bra. Urpremieren var for øvrig da Sunnaas Sykehus feiret 50 års jubileum i fjor, med blant annet Kronprinsesse Mette Marit tilstede.

- Vi reiser til Kina den 10. oktober, mens øvelsene begynner i Oslo den 3. oktober, forteller Guldvog, som har vært med siden starten i Lyngdal i sommer.

Foran turen til Kina har de nok en gang lagt til mer til forestillingen, og utvidet med noen flere biroller. Handlingen er ikke bare lystig, heller litt trist og derfor har de tilført et par nummer med humoristiske glimt.

I stykket spiller mossingen Dr. Stanghelle, og ekstra morsomt er det at den egentlig utgaven av doktoren, er med til Kina.

Hvordan er det å spille ham når du vet han ser på da?

– Jeg følger jo litt med på hvordan han er. Men vi bare ler av det, for det er jo en litt humoristisk greie, smiler Guldvog.

Rollen fikk han ved at noen han har sunget sammen med anbefalte ham til Thomas Stanghelle.

– Jeg syns stykket er veldig bra, men var litt kritisk i begynnelsen, fordi jeg skjønte ikke hvordan de kunne lage en opera-musikal ut fra handlingen, medgir han.

Men suksess er det blitt, kanskje nettopp fordi vi lett lar oss røre av hverdagshelt, samtidig som det heller ikke er laget mange stykker om handikappede.

Artisten gleder seg til sin første tur til kina.

– Dette er kjempekult og eksotisk. Ikke minst er det deilig å kunne dra dit på lønn! Jeg tror det blir fantastisk gøy å være der i 12 dager, understreker han.

Flere kjente personer er med og spiller seg selv i stykket. Tidligere har Johann Olav Koss deltatt, og med til Kina er både Steven Ackles og Cato Zahl Pedersen, som spiller seg selv fra diverse løpearrangement.

Historien

Kjetil Moe fra Lillesand er nordmannen med den uhelbredelige lungesykdommen cystisk fibrose, som skrev seg inn i manges hjerter blant annet da ha kjempet seg gjennom flere maratonløp. Med stort pågangsmot og kampvilje løpt han sammen med Johan Olav Koss og han fikk i 1996 “Erling Stordahls Ærespris” for sitt banebrytende arbeid for å få funksjonshemmede til å delta i regelmessig fysisk aktivitet. Han døde i en alder av 32 i 1999.

Mark Wang (24) ble lam som 12-åring etter en flystyrt. I fem år bodde han på Kinas eneste rehabiliteringssenter for handikappede, før han som 17-åring fikk et stipend av Dronning Sonja. Slik kunna han flytte til Norge for å studere ved United World College i Sogn og Fjordane. Etter opptrening ved Sunnaas kastet han rullestolen til fordel for krykker.

Det første møtet mellom Moe og Wang fant sted etter at Moe holdt et foredrag på skolen. De ble gode venner og arrangert det første Beijing Maraton for handikappede i 1998.

Da fikk Mark Wang fikk heltestatus i hjemlandet, og han er i dag den største ambassadøren for Kinas 60 millioner handikappede.

Stanghelle ble selv kjent med Moe og Wang gjennom sin far, lege og professor Johan Stanghelle (spilt av Guldvog), som jobbet mye med begge to på Sunnaas sykehus.

Hjelp fra toppregissør

Den anerkjente regissøren Daniel Bohr (Annie) er også med på laget og til avisen Fedrelandsvennen sier Bohr:

– Dette er et stykke som appellererer til optimisme og det å aldri gi opp. Historien viser at det er mulig å gå gjennom livet med hodet høyt hevet til tross for sykdom og handikap.